FoodProFuture på vegetarfestival: – Dette må til for at plantebasert tar av i Norge

Foto: Wenche Aale Hægermark

Lørdag 25. mai presenterte Cecilia Midtsund Kippe noen av funnene til FoodProFuture i et fullsatt telt på Oslo Vegetarfestival.

Kippe er rådgiver ved avdeling for Mat og Helse på matforskningsinstituttet Nofima. Dette er en kort oppsummering av foredraget.

Hun startet innlegget ved å fortelle om prosjektets visjon, som er å skaffe masse kunnskap om norske planteressurser, slik at vi kan videreforedle dem til gode og sunne produkter med høyt proteininnhold.

– Dette gjør vi fordi plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper, sier Kippe.

21 ganger høyere miljøavtrykk

Photo: Eat the Future / FoodProFuture

Forskerne i prosjektets første arbeidspakke har sammenlignet miljøavtrykkene ved produksjon av de vanligste råvarene vi spiser i Norge. Ikke overraskende gir for eksempel erter, havre og hvete et betydelig lavere miljøavtrykk enn animalske proteinkilder.

– Storfe har eksempelvis 21 ganger så høyt CO2-utslipp per 100 gram, sammenlignet med erter. Det vil kort forklart si at du må ha 21 erteburgere for å slippe ut like mye CO2 som én enkelt hamburger, forklarer Kippe.

Kan dyrke 10 ganger så mye

I arbeidspakke 2 ser forskerne på mulighetene for å dyrke mer planteproteiner til menneskelig konsum i Norge.

Det var fullt av folk på Oslo vegetarfestival. Foto: Wenche Aale Hægermark

Av dagens areal på cirka 2,9 millioner dekar som brukes til korn, olje og proteinvekster utgjør belgvekstene kun én prosent av arealet. Av dette dyrkes det litt erter for produksjon av frosne, grønne erter til mat, men resten av ertene og åkerbønnene brukes til fôr.

– Men det er faktisk mulig å dyrke på ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag, fastslår Kippe.

Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil vi nesten kunne dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Bra for bonden

I EAT-rapporten anbefales det å spise 50 gram belgvekster per person og dag. Med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.

– Det er nok ikke realistisk at alt dette arealet vil bli brukt til belgvekster, og det er heller ikke realistisk at all produsert vare holder matkvalitet, men beregningene viser at det er et stort potensial, sier Kippe.

Dette er også bra for kornbonden. Ensidig korndyrking kan gi problemer med plantesykdommer og jordstruktur. Det er derfor lurt å veksle mellom belgvekster og korn.

– I tillegg trenger ikke belgvekstene nitrogengjødsling, fordi de selv klarer å skaffe nitrogen fra lufta, sier Kippe.

Nyskapende teknologi

Forskerne er nå i gang med å utvikle nye metoder for bearbeiding av norske planteprodukter, slik at vi kan få sunne produkter som også smaker godt. Her inngår nyskapende bruk av teknologi, som tørrfraksjonering og ekstrudering, på belgvekster. Dette skjer altså i arbeidspakke 3.

– Samtidig er det viktig å se på helseeffektene, og hvordan vi kan utvikle produktene slik at næringsstoffene tas opp i tarmen. Det gjør vi i fjerde arbeidspakke, sier Kippe.

Barrierene for å velge plantebasert

Så hva er det som gjør at Kari og Ola Normann ikke velger et måltid basert på proteiner fra en plantekilde?

Kippe forteller at forskerne som har sett på forbrukere, innovasjon og marked (arbeidspakke 5) har kommet frem til fem barrierer som skiller seg spesielt ut:

  • Ukjent – Plantebaserte valg er fremdeles litt ukjent for mange.
  • Skeptiske – Mange er skeptiske til produktene i «fri for»-hylla, og tenker at de er fulle av rare ingredienser.
  • Matlagingskunnskap – Vi har ikke nok kunnskap om disse råvarene/produktene. Hvordan skal det tilberedes, og hva skal for at måltidet blir komplett ernæringsmessig?
  • Vane og tradisjon – Spiller også en stor rolle. Hvor passer plantebasert inn her?
  • Tilgjengelighet – her har det skjedd enormt mye den siste tiden. Det har poppet opp plantebaserte produkter i alle de store kjedene, og restaurantene er gode på å oppgradere menyene deres med veganske alternativer. Men er det nok?

Dette må til …

– Til slutt: hva må til for at plantebaserte alternativer skal «ta av» i Norge?

– Vi mener at det kreves mer kunnskap i den norske befolkningen – kunnskap om hvordan en setter sammen og lager et komplett måltid basert på planteråvarer. Vi og industrien, trenger mer kunnskap om råvaren, prosessteknologier, og hvordan en kan formidle denne kunnskapen, sier Kippe, og legger til:

– Kort oppsummert handler det om mer kunnskap, nytenking, tilrettelegging og involvering.

Kristin Hollung og Cecilia M. Kippe fra Nofima går innom bodene til utstillerne på vegetarfestivalen. Foto: Wenche Aale Hægermark.

,