Plantebasert – mat i tiden

Foto: Grethe Iren Borge/Nofima

Det viste seg at tittelen på fagdagen; Plantebasert – mat i tiden, stemte godt med virkeligheten. Interessen og engasjementet var stort da drøyt 60 personer fra ulike deler av matbransjen samlet seg hos Nofima.

Denne saken ble først publisert på nofima.no

Foredragsholderne belyste utviklingen mot et mer plantebasert kosthold fra flere sider. Som at selskaper med plantebaserte produkter har blitt investorfavoritter, at serveringsbransjen spiller en nøkkelrolle i å påvirke kostholdsvaner og om historien bak den nå internasjonale suksessen Oatly.

Nå lønner det seg å tenke på miljø

Nofimas adm. direktør Øyvind Fylling-Jensen viste hvordan plantebaserte produkter som kjøtterstattere vekker stor interesse både hos forbrukere, matindustri (så vel store globale som mindre produsenter) og investorer. Lavere klimaavtrykk er en viktig driver for alle disse gruppene.

– Kjøttindustrien angripes fra flere kanter, både de som dyrker kjøtt fra bioreaktorer og de som utvikler plantebaserte kjøtterstattere. Vi ser at noen kjøttprodusenter svarer med å utvikle egne plantebaserte produkter, mens andre kjøper opp relevante oppstartsselskap, sier Øyvind Fylling-Jensen.

Grønnsaker, frukt og bær er de sentrale råvarene i mange av Nofimas forskningsprosjekt. Her er eksempler med Tindved og ulike grønnsaker testet ut i utviklingen av +Grønt-serien til Jæder Ådne Espeland.

Folk vil ikke ha soya

Når man skal lage plantebaserte kjøtterstattere er det ganske enkelt å utvikle gode produkter ved å bruke soya, men forbrukerne vil ikke ha soya.

– Det ligger i forbrukerne at soya ikke er bra for miljøet, og de forbinder soya med GMO. Selv om vi vet at det finnes gode soya-alternativ, har vi ikke klart å kommunisere dette til forbrukerne, forteller Harald Osa, FoU-sjef i BAMA gruppen. Og de andre matprodusentene kjenner seg igjen i dette.

Innovasjonsforsker Antje Gonera i Nofima og FoodProFuture har sett det samme i sin forskning.

– Vi vet at soya gir negative assosiasjoner. Et annet interessant funn er at serveringsbransjen, og kanskje spesielt kantiner er det viktigste stedet for å påvirke folk til å endre kostholdet. Her kan de smake og sette pris på mat de ikke lager selv, og dermed bli inspirert, forteller Antje Gonera.

Fra en drikk for allergikere til en livsstil

Oatly er den fascinerende historien om hvordan et forskningsprosjekt med mål om å utvikle en melkeliknende drikk til folk som ikke kan drikke melk, endte opp som en produktserie med global suksess. Karin Petersen, forskningskoordinator i Oatly ledet oss gjennom bedriftens historie og tankesett.

Det startet tidlig på 1990-tallet med forskere ved Lunds Universitet. De utviklet verdens første havredrikk og patenterte teknologien, og i 1995 lanserte Oatly «Mill Milk» i Storbritannia.

– Frem til 2014 var Oatly i stor grad et produkt for laktoseintolerante. Da endret vi profil, fra å være en produktserie for allergikere til å bli et livsstilsselskap. Vi omsetter nå for over en milliard og finnes i over 20 land. De siste årene har veksten både i omsetning og antall ansatte vært formidabel, bekrefter Karin Petersen.

Hun ga oss også et innblikk i deres kreative markedsarbeid, og hvordan Oatly erobrer nye markeder med lansering av bestselgeren iKaffe/Hey Barista.

Konkrete bærekraftsmål

Ivar Heggem fra Bygarter1 lot deltakerne få smakebiter av både dyrkingsprosessen og den faktiske salaten. Foto/CC: Grethe Iren Borge/Nofima

Alle bedriftene som delte sine erfaringer (BAMA, Bygartneren1, Coop, Jæder, Oatly og Orkla), fortalte at bærekraft er høyt oppe på deres agendaer.

Ivar Heggem, styreleder i Bygartner1, som dyrker salat og urter vertikalt i et nedlagt bomberom i Molde, presenterte fordelene med vertikal innendørs dyrking. Et kort oppsummert utdrag: 98 prosent redusert vannforbruk, bedre arealutnyttelse, mindre matsvinn, ingen plantevernmidler, økt selvforsyning og redusert importbehov.

– I dag importeres 50 prosent av salatene som selges i Norge. Det trenger vi ikke, sier Ivar Heggem. Han forteller at de leverer mye til restaurantmarkedet, men at veksten er størst i dagligvare.

Guro Espeland, daglig leder i Jæder Ådne Espeland, forteller at da de for omtrent fem år siden startet å sette bærekraftstankene sine i system, var de ikke klar over hvor viktig dette arbeidet skulle bli.

– I dag produserer vi i tillegg til en rekke kjøttvarer, både rene plantebaserte produkter og hybridprodukter med både kjøtt og grønnsaker. Vi ønsker å utfordre hele kjøttbransjen til å bli gode på bærekraft, avslutter Guro Espeland.

En årlig møteplass

– For oss er det viktig å bidra til at kunnskap og erfaringer blir delt, at deltakerne blir kjent med hverandre og etablerer kontakt med interessante samarbeidspartnere. Tilbakemeldingene viser at vi lyktes med dette, og nå ser vi på muligheten til å skape en årlig arena innen tema plantebasert mat, sier forskningssjef Kristin Hollung i Nofima.